nben

Økonomisk fiskeriforskning

Snøkrabbe – et norsk sjømateventyr?

20.01.2021

av Gøril Voldnes

I dette spesialnummeret av Økonomisk fiskeriforskning kan vi presentere fem artikler fra prosjektet «SnowMap.» Hovedmålet med prosjektet har vært å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan snøkrabben kan utnyttes best mulig. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, hadde oppstart våren 2017 og ble avsluttet desember 2020. Denne innledningen gir en kort presentasjon av snøkrabbe og noen av resultatene fra prosjektet. Vi kan blant annet lese mer om spennende forskning på ulike typer agn i snøkrabbefiske, som er viktig for å få ned kostnadene i fisket (Siikavuopio et al., 2021). Andre artikkel tar for seg ulike varmebehandlingsregimer for snøkrabbeclusterne for å se på mulighetene for å redusere energibruken, øke utbyttet, men samtidig unngå melanose (blå misfarging av krabbekjøttet) (Lorentzen et al., 2021). I den tredje artikkelen får vi lese mer om forvaltningsutfordringene knyttet til en ny ressurs som snøkrabbe (Kvalvik, 2021). Den fjerde artikkelen omhandler lønnsomheten i det norske snøkrabbefisket, med fokus på utestengingen fra den russiske delen av smutthullet (Hogrenning & Henriksen, 2021). Den siste artikkelen viser interessant forskning på ekstrahering av verdifulle komponenter fra restråstoffet av snøkrabbe, inkludert økonomiske beregninger av slik ekstrahering i småskalaforsøk i demonstrasjonsanlegg (Lindberg et al., 2021) Nedenfor gis en kort presentasjon av snøkrabbe og dens historie for Norge og et utdrag av resultater fra SnowMap prosjektet med referanser slik at det skal være enkelt å finne frem til studier man finner spesielt interessante.

Last ned hele Spesialutgaven om Snøkrabbe her

Hva er snøkrabbe?

Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er en kuldekjær krabbeart med utbredelse i det nordvestlige Atlanterhavet, det nordlige Stillehavet og i de senere årene i Barentshavet. Fiske etter snøkrabber har foregått i Canada, Russland og Alaska siden 1930-tallet, mens et kommersielt fiske etter snøkrabber i Barentshavet ikke startet før i 2013. Snøkrabben ble første gang observert i Barentshavet i 1996 (Kuzmin et al., 1999) og det er fremdeles usikkerhet knyttet til hvordan ressursen har kommet dit, tilført eller naturlig vandring (Hansen, 2016). Krabben har gradvis formert seg og utbredt seg i større områder av Barentshavet.

I begynnelsen var det åpent fiske, og båter fra Russland, EU og Norge fisket etter krabben. Hovedandelen krabbe befant seg i den delen av smutthullet som er underlagt russisk sokkeljurisdiksjon og alle fisket der. Etter at det ble stadfestet etter havrettskonvensjonens artikkel 77, nr. 4 at snøkrabbe er en sedentær art, som vil si at den er stedbunden, ble det stopp på det åpne fisket. Snøkrabben ble da underlagt russisk sokkeljurisdiksjon, og båtene fra EU ble kastet ut i 2016 og de fra Norge fra 1. januar 2017.

Etter at Norge og EU ble kastet ut fra den russiske delen av smutthullet gikk landingene av snøkrabbe kraftig ned. Den norske kvoten på 4000 tonn som ble fastsatt i juni 2017 ble ikke fisket i 2017 eller 2018 på grunn av lite tilgjengelig krabbe utenfor den russiske sonen, men i 2019 ble det fangstet totalt 4037 tonn (oversikt over norske snøkrabbelandinger siden 2015 se Tabell 1 nedenfor). I 2020 er det registrert åtte norske fartøy i aktivt fiske, hvor det hovedsakelig er snakk om ombordfrysing av kokte cluster (ben med skulder).

«SnowMap»

I forskningsprosjektet «SnowMap» har vi studert hvordan det norske snøkrabbefisket i Barentshavet kan utnyttes best mulig. Vi har fokusert på sentrale ledd i verdikjeden for det norske snøkrabbefisket; inkludert fangst, prosessering og marked, og studert krabbens egenskaper for levendelagring, dens velferdsindikatorer, restråstoffmuligheter, forvaltningsløsninger og lønnsomhet i flåten.
I arbeidet med å optimalisere fangsten har forskerne blant annet utforsket bruk av lys og ulike typer teiner i fisket. I en studie utført i Barentshavet fant forskerne at krabbefangstene kunne økes med opptil 12 prosent ved å montere lys på innsiden av teinene (Nguen et al., 2019). Den økonomiske gevinsten her er imidlertid usikker på grunn av investeringskostnadene. I tillegg er det utført atferdsstudier av snøkrabben ved bruk av dagens koniske krabbeteiner som viser seg å være ineffektive (pers med. Humborstad, 2020). Kun en liten andel av krabben som ble tiltrukket teinene endte opp med å bli fanget, i tillegg til at utformingen fanget undermålskrabbe. En rekke ulike nye teinedesign ble testet, men resultatene viser at det fortsatt er behov for å utvikle teiner som er både effektive for snøkrabbefisket, samtidig som de skåner småkrabber. Effekten av ulike typer agn har også blitt forsket på. Agn utgjør en betydelig kostnad i krabbefisket. I dag brukes hovedsakelig akkar som er et effektivt, men dyrt agn. Seks ulike agntyper ble testet ut i fisket og innvoller av torsk viste seg å kunne fungere like bra som akkar i snøkrabbefisket (Siikavuopio et al., 2020b). Dette er positive funn i forhold til økonomisk lønnsomhet fordi torskeavfall er rimeligere enn akkar, og bærekraft siden man kan utnytte restråstoff fra et annet fiskeri på en god måte.

Levendelagring av snøkrabber har også vært i fokus. Erfaringene fra kongekrabben, hvor lønnsomheten økte betraktelig ved eksport av levende krabbe, gjør at man ønsker å få til eksport også av levende snøkrabbe. I enkelte viktige krabbemarked, som for eksempel i Sør-Korea, er levende sjømat høyt etterspurt. Våre undersøkelser i prosjektet viser at snøkrabber er meget robuste og sosiale dyr. De kan levendelagres i minst to måneder i temperaturer rundt 1 til 5 °C, uten fôring, uten at det går utover muskelkvaliteten eller fører til økt dødelighet (Lorentzen et al., 2020b). Utfordringen er imidlertid at det er lett å skade snøkrabben under fangsthåndtering og levendelagring, noe som er svært lite ønskelig ved salg da det reduserer prisene betraktelig. Snøkrabbe har de samme gode biologiske forutsetningene som kongekrabbe for å bli solgt levende i markeder hvor levende sjømat er foretrukket – hvis man finner den optimale måten å transportere krabben på. Her må det forskes videre på samme måte som det blir prøvet og feilet for kongekrabben før de lyktes med levende eksport av den. I dag sendes levende kongekrabbe fra Finnmark, helt til Sør-Korea, som igjen ofte er en transporthub, før krabben sendes videre til andre asiatiske land eller til og med til USA.

Under temaet prosessering var målet å undersøke hvordan kvaliteten påvirkes av koking, frysing, frysetid, tining, og lagring i kjølt tilstand (Lorentzen et al., 2020a; b; 2019; 2018). Kokeregime (tid og temperatur), frysemetode (lake eller blast), fryselagringstid, og tinemetode (i vann eller i luft) har betydning for produktets (clusterets) holdbarhet, drypptap og grad av misfarging (bluing). Blå misfarging har kun estetisk betydning og det medfører ikke noen helsefare å spise slike produkter. Det er i prosjektet utviklet en metode for å gradsbestemme den blå misfargingen objektivt (Lian et al., 2018).

For å sikre en bærekraftig produksjon av snøkrabbe, har identifisering av produkter og teknologiske løsninger som kan bidra til verdiøkning av restråstoffet vært i fokus. Her har vi testet forskjellige prosesseringsalternativer for utvinning av protein, astaxanthin og kitin (i skallet) og man har arbeidet for å optimalisere en flertrinnsprosess ment for fullstendig utnyttelse av kommersielt interessante komponenter i restråstoffet (Lindberg et al., 2021). Det er videre gjort beregninger av omkostninger til investeringer og drift (CAPEX/OPEX) og undersøkt mulige markeder for salg av ulike produkter Lindberg et al., 2020).

Marked for snøkrabbe er også studert (Cordeiro & Voldnes, In review; Bertheussen et al., 2020; Bertheussen & Nøstvold, In Press). Snøkrabbe er et nytt produkt for norske aktører og industriaktørene har foreløpig satset på eksport av frosne cluster til markeder hvor vi er i sterk konkurranse med veletablerte leverandører som Russland og Canada. USA og Japan var i 2019 de største markedene for norsk snøkrabbe. I USA fikk vi vite at norsk snøkrabbe ble valgt fordi den er billigst (Voldnes, 2017). Det er ikke en ønskelig posisjon. Sør-Korea er også et viktig marked for snøkrabbe. Koreanerne foretrekker i stor grad levende sjømat. Levende betyr ferskt. Russland har her en fordel med at de kan levere levende snøkrabbe med båt direkte til Sør-Korea. Det har vært gjort forsøk med eksport av levende snøkrabbe med fly fra Norge, men foreløpig har dødeligheten vært altfor høy. I 2019 ble det derfor eksportert 1109 tonn fryste snøkrabbecluster fra Norge. Mulighetene til å lykkes med eksport av levende snøkrabbe er tilstede med de gode biologiske betingelsene og robuste lagringsevnene til snøkrabben, men det gjenstår fortsatt arbeid med å lykkes med gode transportløsninger som sikrer velferden og overlevelsen bedre. Pionérene i norsk snøkrabbefiske har i tillegg tatt stor investeringsrisiko og dagens flåte har begrenset mulighet for nye investeringer for blant annet å få levende råstoff på land (Bertheussen & Nøstvold, In Press). Produksjon på land kunne ha bedret forutsetningene for produktutvikling og innovasjon, og for å ta best mulig vare på restråstoffet.

Kina vokser frem som et spennende marked for norsk snøkrabbe og vi har i den forbindelse sett nærmere på markedstilgangen for norsk sjømat. Kina er med sine 1,4 milliarder mennesker, en stadig bedret økonomi og stort forbruk av sjømat, et ettertraktet marked for norsk sjømateksport (Cordeiro & Voldnes, In review). Det er imidlertid ikke uten utfordringer å eksportere til et marked med store institusjonelle og kulturelle ulikheter sammenlignet med Norge. Kina sin boikott av norsk laks etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010, viser at markedet er ustabilt. Situasjonen er fortsatt ikke hundre prosent normalisert. Ønsker man å satse på det kinesiske markedet er det svært viktig med forståelse for kinesisk kultur og langsiktig perspektiv hvor en knytter nære, langsiktige relasjoner (Voldnes & Elde, 2020).

God forvaltning og lønnsomhet i norsk snøkrabbefiske er en viktig forutsetning for å kunne ha snøkrabbe som en varig norsk ressurs. Da fisket etter snøkrabbe startet i Barentshavet hadde man veldig lite kunnskap om arten, både om bestanden og denne type fiske. Det var også folkerettslige uklarheter knyttet til hvem som har rett til å fiske og hvem som skal forvalte snøkrabben. Snøkrabben er som tidligere forklart en sedentær art og forvaltningen bestemmes dermed av eierskap til sokkelen. Hovedmengden snøkrabbe er i russisk del av smutthullet og er dermed under russisk sokkeljurisdiksjon. I prosjektet har vi studert hvordan myndighetene, i samspill med forskning, næring og berørte land, har bygd kunnskap og foretatt nødvendige avklaringer for å sikre en bærekraftig forvaltning av snøkrabbefisket (Kvalvik, 2020).

Den økonomiske prestasjonen til den norske snøkrabbeflåten er studert gjennom estimat for fangstraten (CPUE) (Hogrenning & Henriksen, 2020). Studien har sammenlignet fangstraten (CPUE) for fangst tatt før og etter utestengelsen fra russisk del av Smutthullet (januar 2017). Estimatene er benyttet i en modell som også inkluderer inntekts- og kostnadsdata som beskriver næringen, og analysen antyder at utestengelsen har hatt en tydelig negativ effekt på lønnsomheten til flåten (Hogrenning & Henriksen, 2020). Videre er mulighetsområdet for det fremtidige norske snøkrabbefisket og faktorer som kan påvirke flåtens lønnsomhet utforsket.
Fortsatt gjenstår mye nyttig og interessant forskning på denne nye arten for Norge. Vi har flere prosjekter på gang og har stor tro på at denne krabben vil kunne bli ei lønnsom næring for fremtiden. Denne utgaven av Økonomisk fiskeriforskning tar for seg et lite utdrag av spennende forskning som er gjort på ulike tema i verdikjeden for snøkrabbe.

God lesing!

Vitenskapelig publisering

Bertheussen, B., B.H. Nøstvold & I. Ruiken (2020). Fishing for an institution-based first-mover advantage: The Norwegian snow crab case. Ocean and Coastal Management, 194, pp. 1–8. https://doi.org/10.1016/j.ocecoaman.2020.105274
Bertheussen, B.A & B.H. Nøstvold (In Press). Sustainability of a first-mover strategy in the emerging Norwegian snow crab industry. Ocean & Coastal management.
Cordeiro, C. & G. Voldnes (In review). Economic sociology and cultural embeddedness: The example of market-as-network and a shared seafood business environment between Norway and China, Journal of East-West Business.
Hansen, H.S.B. (2016). Three major challenges in managing nonnative sedentary Barents Sea snow crab (Chionoecetes opilio). Mar. Policy, 71: pp. 38–43.
Hogrenning, E. & E. Henriksen (2021). En kvantitativ studie av lønnsomhet i det norske snøkrabbefisket. Økonomisk Fiskeriforskning, 31:1-2021 Spesialutg. Snøkrabbe, pp. 29–41.
James, P., D. Izquierdo‐Gómez & S.I. Siikavuopio (2019). Use of reflex indicators for measuring vitality and mortality of the snow crab (Chionoecetes opilio) in captivity. Aquaculture Research, 50:4, pp. 1321–1328. DOI: 10.1111/are.14008
Kuzmin, S.A., S.M. Akhtarin & D.T. Menis (1999). The first finding of snow crab Chionoecetes opilio (Fabricius) (Decapoda: Majidae) in the Barents sea. Can. Transl. Fish. Aquacult.Sci., 5: pp. 56–67.
Kvalvik, I. (2021). Snøkrabben – en forvaltningsutfordring. Økonomisk Fiskeriforskning, 31:1-2021 Spesialutg. Snøkrabbe, pp. 13–28.
Lian, F., Måge, I., Lorentzen, G., Siikavuopio, S.I., Øverbø, K., Vang, B. and Lindberg, D., (2018). Exploring the effect of inhibitors, cooking and freezing on melanosis in snow crab (Chionoecetes opilio) clusters. Food Control, 92, pp. 255–266. https://doi.org/10.1016/j.foodcont.2018.04.055
Lindberg, D., R.G. Solstad, J.-A. Arnesen, A.K. Helmers, I. Pleym & R. Dragøy (2021). Lab scale sustainable extraction of components from snow crab (Chionecetes opilio) co-products, and estimation of processing costs based on a small-scale demonstration plant (Biotep). Økonomisk Fiskeriforskning, 31:1-2021 Spesialutg. Snøkrabbe, pp. 42–57.
Lorentzen, G., Lian, F., Martinsen, G. & Siikavuopio (2021). Varmebehandling av snøkrabbe cluster. Økonomisk Fiskeriforskning, 31:1-2021 Spesialutgave. Snøkrabbe, pp. 6-12.
Lorentzen, G., A. Hustad, F. Lian, A.E. Grip, E. Schrødter, T. Medeiros & S.I. Siikavuopio (2020a). Effect of freezing methods, frozen storage time, and thawing methods on the quality of mildly cooked snow crab (Chionoecetes opilio) clusters. LWT, 123, pp. 109103. https://doi.org/10.1016/j.lwt.2020.109103
Lorentzen, G., F. Lian & S.I. Siikavuopio (2020b). Live holding of snow crab (Chionoecetes opilio) at 1 and 5 °C without feeding—Quality of processed clusters. Food Control, pp. 107–221. https://doi.org/10.1016/j.foodcont.2020.107221
Lorentzen, G., F. Lian, A.A. Røhme, E. Johannessen, K.V. Grastveit, A.E. Grip & S.I. Siikavuopio (2019). Effect of freezing-thawing on weight loss, melanosis, and microbial growth in mildly cooked snow crab (Chionoecetes opilio) clusters. LWT, 108, pp. 283–288. https://doi.org/10.1016/j.lwt.2019.03.083
Lorentzen, G., G. Voldnes, R.D. Whitaker, I. Kvalvik, B. Vang, R.G. Solstad, M.R. Thomassen & S.I. Siikavuopio (2018). Current status of the red king crab (Paralithodes camtchaticus) and snow crab (Chionoecetes opilio) industries in Norway. Reviews in Fisheries Science & Aquaculture, 26:1, pp. 42–54. https://doi.org/10.1080/23308249.2017.1335284
Nguyen, K.Q., O.B. Humborstad, S. Løkkeborg, P.D. Winger & S.M. Bayse (2019). Effect of light-emitting diodes (LEDs) on snow crab catch rates in the Barents Sea pot fishery. ICES Journal of Marine Science, 76:6, pp. 1893–1901. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsz062
Nguyen, K.Q. & P.D. Winger (2019). A trap with light-emitting diode (LED) lights: Evaluating the effect of location and orientation of lights on the catch rate of snow crab (Chionoecetes opilio). Aquaculture and Fisheries, 4:6, pp. 255–260. https://doi.org/10.1016/j.aaf.2019.03.005
Nguyen, K.Q., S.M. Bayse, M. Donovan, P.D. Winger, S. Løkkeborg & O.B. Humborstad (2020). Increased catches of snow crab (Chionoecetes opilio) with luminescent-netting pots at long soak times. Fisheries Research, 230, pp. 105685. https://doi.org/10.1016/j.fishres.2020.105685
Pers. med. Humborstad, O.-B. (2020). Havforskningsinstituttet.
Rotabakk, B.T., K. Heia, T.M. Rode, F. Lian & G. Lorentzen (2020). Developing a chromatic value for determining melanosis of high pressure processed snow crab (Chionoecetes opilio) clusters by digital imaging. Food Control, pp. 107223. https://doi.org/10.1016/j.foodcont.2020.107223
Siikavuopio, S.I., R.D. Whitaker, B.S. Sæther, P. James, B.R. Olsen, T. Thesslund, A. Hustad & A. Mortensen (2017). First observations of temperature tolerances of adult male snow crab (Chionoecetes opilio) from the Barents Sea population and the effects on the fisheries strategy. Marine Biology Research, 13:7, pp. 744–750. https://doi.org/10.1080/17451000.2017.1313989
Siikavuopio, S.I., G.S. Johansson, P. James & G. Lorentzen (2019). Effect of starvation on the survival, injury, and weight of adult snow crab, Chionoecetes opilio. Aquaculture Research, 50:2, pp. 550–556. DOI: 10.1111/are.13926550
Siikavuopio, S.I., S. Bakke, B.S. Sæther, T. Thesslund & J.S. Christiansen (2019). Temperature selection and the final thermal preferendum of snow crab (Chionoecetes opilio, Decapoda) from the Barents Sea. Polar Biology, 42:10, pp. 1911–1914. https://doi.org/10.1007/s00300-019-02530-3
Siikavuopio, S.I., O.B. Humborstad, G. Martinsen, A. Hustad & G. Lorentzen (2021). Evaluering av ulike agn til snøkrabbefiske i Barentshavet. Økonomisk Fiskeriforskning, 31:1-2021 Spesialutg. Snøkrabbe, pp. 1–5.

Utdrag populærvitenskapelig publisering

 

Artikkelen tilhører utgave:

Økonomisk fiskeriforskning 2021-1 (Spesialutg. Snøkrabbe)