nben

Økonomisk fiskeriforskning

Archive for the ‘news’ Category

Verdiskaping i klippfisknæringa

12.09.2023
Produksjon og eksport av klippfisk er ei viktig distriktsnæring i Noreg med tradisjonar som går fleire hundre år tilbake. Tyngdepunktet for produksjon er på Nordvestlandet, men store delar av råstoffet kjem frå Nord-Noreg, slik at næringa har mykje å seie for verdiskaping og sysselsetjing også der. I denne artikkelen analyserer me verdiskaping i klippfisknæringa for perioden 2009−2020 og vurderer konsekvensane av Covid for næringa. Eksportverdien av klippfisk utgjorde i 2019 kr 4,76 milliardar, den største verdi i næringa si historie, men vart redusert med 9,6 % i 2020 til kr 4,31 milliardar. I artikkelen estimerer ein verdiskaping i heile verdikjeda for klippfisk, det vil si fangst, foredling og eksport. I tillegg gjev ein estimat av ringverknadar.

(mer…)

Bruk og etterbruk av rensefisk i norsk lakseoppdrett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv

31.05.2023

Bruk av rensefisk, spesielt rognkjeks (Cyclopterus lumpus), i norsk lakseoppdrett har økt kraftig som følge av strengere miljøkrav og økende kostnader til lusebekjempelse. Mange oppdrettere opplever en god effekt av metoden, men samtidig skaper den utfordringer. I merden sammen med laks er rensefisk utsatt for stress, sykdommer og skader, noe som fører til høy dødelighet. I tillegg er praksisen med destruering av fisk etter bruk omstridt. Vi bidrar til diskusjon om bruk av rensefisk med en samfunnsøkonomisk analyse gjennomført etter krav i Utredningsinstruksen. Studien viser at det er stor usikkerhet ved kvantifisering av effektene for oppdrettere, miljø, fiskevelferd og leverandører. Velferd av rensefisk er betydelig redusert mens bidrag til lusebekjempelse for hele industrien ikke er bekreftet. Metodiske implikasjoner for måling av samfunnsnytten av tiltak i miljøforvaltningen er drøftet.
(mer…)

Strukturendringer i kystflåten – hvordan, hvorfor og konsekvenser

22.02.2023

Norske fangstreguleringer har lange tradisjoner for å dele fartøygruppene inn etter fartøystørrelse. Tidligere var dette først og fremst viktig for å unngå konflikter på fiskefeltet. Ved innføring av totalkvoter og fartøykvoter ble fartøyets lengde en viktig parameter for å fordele kvoter mellom fartøygrupper. (mer…)

Bærekraft i norske farvann: Hvem driver det grønne skiftet til havs, og hva kan gjøres for å akselerere det?

02.12.2022

Denne artikkelen undersøker hva som kjennetegner virksomhetene som leder utviklingen av en mer bærekraftig norsk maritim næring, og hva bedriftsledere kan gjøre for å øke omstillingshastigheten i en grønnere retning. (mer…)

Gjenoppbygginga og omfordelinga av inntekter etter den store sildekollapsen

27.10.2022

Denne historiske analysen viser at den store sildekollapsen som fant sted på 1960-tallet, representerte et grunnleggende sjokk i norske fiskerier. Myndighetenes umiddelbare respons på krisa var å tillate fiske av småsild og enda mer subsidier for å berge fiskernes inntekter. Men dette var helt mislykka. (mer…)

Robuste sjømatinntekter også under COVID-19 pandemien

09.05.2022

Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Inntektene skaper arbeid og aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten. Denne studien undersøker hvor sårbare inntektene til sjømatnæringen har vært under Covid-19 pandemien som har preget mesteparten av 2020 og hele 2021. I tillegg til å analysere inntektsutviklingen på aggregert nivå for fiskeri og havbruk, presenterer studien sektorvise analyser for laks, hvitfisk, pelagisk fisk og skalldyr med fokus på de viktigste artene i hver sektor. (mer…)

Likt og ulikt – vraking av saltfisk i Norge og Spania*

27.09.2021

*Denne artikkelen er basert på undersøkelser utført av Nofima og masteroppgaven Kvalitetsoppfatning av saltfisk – Vurderer Norge og Spania kvaliteten på saltfisk etter de samme kriterier? av Kristin Beate Hansen, UiT Norges arktiske universitet

I dette arbeidet er det undersøkt om kvaliteten på saltfisk vurderes likt av norske saltfiskprodusenter og spanske importører. Det ble gjennomført spørreundersøkelse og intervjuer, samt praktisk kvalitetsvurdering av saltfisk. Både spørreundersøkelsen og kvalitetsvurderingen viste at de spanske kjøperne var strengere på kriteriene for å klassifisere fisken som primera enn de norske produsentene. Det fremkom også noen forskjeller i vektingen av ulike typer enkeltfeil mellom produsenter og kjøpere. (mer…)

Snøkrabbe – et norsk sjømateventyr?

20.01.2021

av Gøril Voldnes

I dette spesialnummeret av Økonomisk fiskeriforskning kan vi presentere fem artikler fra prosjektet «SnowMap.» Hovedmålet med prosjektet har vært å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan snøkrabben kan utnyttes best mulig. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, hadde oppstart våren 2017 og ble avsluttet desember 2020. Denne innledningen gir en kort presentasjon av snøkrabbe og noen av resultatene fra prosjektet. (mer…)

Evaluering av ulike agn til snøkrabbefiske i Barentshavet

20.01.2021
Ref: Siikavuopio , S.I., O.B Humborstad, G. Martinsen, A.Hustad & G. Lorentzen, Økonomisk fiskeriforskning, 31:1-2021 (Spesialutg. Snøkrabbe), pp. 1-5.

Akkar og sild er de vanligste agnene som blir brukt under snøkrabbefiske i Barentshavet i dag. Ut fra økonomiske og etiske betraktninger er det viktig å erstatte dagens agn med alternative restråstoffkilder som har liten alternativ bruk. Målet med prosjektet var derfor å teste ut alternative råstoffkilder som er billigere og mindre egnet til humant konsum. Forsøkene viser at det er mulig å få like god fangst ved bruk av innmat fra torsk som ved bruk av akkar, som regnes for å være det beste agnet til snøkrabbe i dag. (mer…)

Varmebehandling av snøkrabbecluster

20.01.2021
Ref: Lorentzen, G., F. Lian, G. Martinsen & S.I. Siikavuopio, Økonomisk fiskeriforskning, 31:1-2021 (Spesialutg. Snøkrabbe), pp. 6-12

Den spiselige delen, clusteret, det vil si kjøttet i legger og klør, varmebehandles etter at snøkrabben er slaktet. Industriell varmebehandling innebærer gjerne en temperatur på over 95 °C i opptil 20 minutter. Hovedårsaken til den lange varmebehandlingen er å inaktivere enzymet polyfenoloksidase (PPO). Inaktivering av enzymet er viktig for å unngå at produktet får en blå misfarging (melanose). Målet i dette studiet var å undersøke produktegenskapene ved en litt lavere varmebelastning, det vil si 430 s i vann ved 87 °C og 148 s i vann ved 96 °C. (mer…)